Ole Bull
Ole Bornemann Bull, som levde i perioden 5. Februar 1810 – 17. august 1880, var en norsk fiolinist og komponist. I følge Robert Schumann var Bull på et nivå med Niccolò Paganini hva gjaldt fart og klarhet i sitt spill. Bull ble født i Bergen og var den eldste av ti barn av Johan Storm Bull og Anna Dorothea Borse Geelmuyden. Hans bror, Georg Andreas Bull, vokste opp til å bli en kjent norsk arkitekt og hans onkel var Edvard Hagerup Bull, norsk dommer og politiker. Hans far ønsket at Bull skulle bli prest, men han ønsket selv en musikalsk karriere. I en alder av fire eller fem kunne han allerede spille alle sangene han hadde hørt moren spille på fiolin. Ni år gammel spilte han for første gang fiolin med et orkester, i Bergen teater. Han var også solist med Bergen Filharmoniske orkester innen han var fylt 12 år. Da han var atten år ble han sendt til Universitetet i Christiania, men lyktes dårlig i sin utdannelse da han ikke ønsket en akademisk utdannelse. Han ble med i Musical Lyceum, et musikalsk samfunn ved skolen og etter at regissøren Waldemar Thrane ble akutt syk, overtok Bull som regissør for Musical Lyceum og senere av universitetets orkester. Dette var tiden da han ble venn med Henrik Wergeland, som senere skrev en biografi om Bull.
Karriere
Bull flyttet til Tyskland da han var 22 år. Etter å ha bodd en stund i Tyskland, hvor han fortalte sin far at han studerte jus, dro han til Paris, uten videre suksess og han hadde to tøffe år i storbyen før han i 1832 fikk et aldri så lite gjennombrudd og fikk en rekke konsertoppdrag, som også skapte interesse for hans musikk fra England. Innen 1837 hadde Bull gjennomført mange tusen konserter i Paris og flere steder i England. I England alene inkluderte disse 274 konserter bare i 1837. Bull var blitt meget så kjent og han la seg opp en betydelig formue. Det antas at Bull gjennom sin karriere rakk å komponere mer enn 70 verk, men bare 10 av dem er kjente verk i dag.
Verdens vakreste fiolin
Bull var også en kløpper lutist, etter studier i Paris med Jean-Baptiste Vuillaume. Bull samlet en rekke vakre fioliner og violer av skapere som Amati, Gasparo da Salò, Guarneri, Stradivari og andre. Han var også eieren av en av verdens fineste fiolin, laget av Gasparo da Salò rundt 1574. Fiolinen ble i sin tid laget for Ferdinand II, erkebiskop i Østerrike. Selv spilte Bull på denne tiden for det meste på en Guarneri del Gesù fiolin, som var en gave fra hans hustru. Denne fiolinen er nå i Bergen Kunstindustrimuseums samling. Grunnet Bulls kommersiell suksess ble det i 1850 startet produksjon av Ole Bull fioliner i Tyskland.
Norsk nasjonalromantikk
Bull spilte en sentral rolle i den norske nasjonalromantikken og var en av de første til å fremme forslag om at Norge skulle løsrive seg fra Sverige, som ble en realitet i 1905. I 1850 grunnla Bull det første teatret hvor skuespillere snakket norsk i stedet for dansk. Teateret han grunnla ga han navnet Det Norske Teater i Bergen, som senere ble til Den Nationale Scene.
Ole Bull kolonien
Bull besøkte USA flere ganger og hadde stor suksess i statene. I 1852 kjøpte han en stor del land i Pennsylvania og grunnla en koloni han kalte New Norway, men det blir ofte referert til som Ole Bull Colony. Den 24. mai 1852 kjøpte han formelt 11 144 acres (45 km2) for 10.388 dollar. Landet delte Bull opp i av tre bydeler, New Bergen, nå kjent som Carter Camp, Oleana, oppkalt etter hans mor, og Valhalla, i det som i dag er kjent som Kettle Creek området.
Bull kalte det høyeste punktet i Valhalla, Nordjenskald. Dette skulle bli hvor han bygde sitt eget slott, men prosjektet ble aldri fullført da Bull ga opp på New Norway da han ikke fikk kjøpe mer land. I dag er Nordjenskald hjem til Ole Bull State Park, et enormt område på 53 km2 i det som i dag er del av Stewardson Township, Potter County, Pennsylvania. Norske borgere som er bosatt ved Nordjenskald, betalte for bygging av et monument på stedet for å hedre Ole Bull i anledning 150 årsjubileet for New Norway.
Bull døde i sitt hjem på øyen Lysøen utenfor Bergen i 1880.